Flyttemelding

Flyttemelding.

Tidligere adresse:

Styr og ståkAs, c/o familien bekymring, Dramavn. 666, Intrigeby.

Flytter til

Fri Flyt AS, Lotusstien 7, Sentrum,   Inner Peace City

Lostris orker ikke mere, orker ikke mere kjas og mas. Og tar skrittet ut og opp. Ut i snøen som laver ned utenfor vinduet, Inn i flammen som brenner på vedovnen, opp i seg selv og vil være sentrert.

Orker ikke hyle opp over bagateller.

Det er så deilig å leve. Det er så godt å være i denne kroppen. Den har også sluttet å mase, ja hvorfor skulle den egentlig det? Vi spiller på lag.

Det er så deilig å gjennomskue drama, deilig når det ikke lenger provoserer, deilig når det utløser herlig befriende latter, og på spisebordet mitt står to hvite lange stearinlys

De står her og lyser, varmer og gleder, og de vet ikke om det selv.

Her inne holder vi varmen, selv om alle hjertedørene står pip åpne. Der det er hjerterom er det husrom….

Velkommen hjem!

Utfordring: Kunsten å se kunst overalt

Denne ukes utfordring: Ta med deg kameraet i hverdagen din. Hva er det du ser, hver eneste dag, som andre kanskje vil verdsette som kunst? Hva har du omkring deg, som du er så vant til å se, at du ikke lenger ser det?

Post det på bloggen din. Everyday artwork. Vis meg hva øynene dine er mette på.

Dette skiltet gikk jeg forbi hver skoledag i sju samfulle år på barneskolen min. Jeg visste at det betydde, skolebarn over vegen. Da vi ble litt eldre og gikk forbi det en time tidligere på morgenen fordi vi skulle rekke skolebussen til ungdomsskolen, begynte skiltet plutselig å bety “fare for voldtekt”, vi ser jo helt tydelig at gutten kommer etter jenta og griper henne i armen.

Nå har jeg vist deg noe jeg ser hver dag. Din tur.

All round star

Jeg har liksom alltid vært den første til  å kritisere de som kritiserer både blogging og bloggere.Men nå har sannelig Nadiyya herself funnet noe negativt, eller ihvertfall tosidig ved det å blogge.

Man slipper å sminke seg. Man slipper å kle seg noe kult, man slipper til og med å dusje og gre håret. Er man en god blogger, kan man bare sitte der i sloggi og hengepupper hele dagen uten å bry seg mere med det ;)  Man kan være god, inspirerende, slagferdig, kreativ og veltalende, og folk LYTTER til deg og diskuterer med deg, selv om du hverken har slips eller stilett.

Og hva er dette med foreksempel profilbilde? I ADMIT: Jeg hadde en gang en fake blogg, den varte i ca en uke før jeg fikk dårlig samvittighet. Den gangen var jeg en snerten og vellykket vestkantgutt. Tenk det du. Skulle lissom bare teste det — jeg laget et menneske som ikke eksisterte, og for enkelte andre var han virkelig i en uke!!

Så den snertne dama med kontor-looken eller for den del den mørke mystiske karen kan hende egentlig sitter der med skuterdress og pulesveis, hvem vet?? Eller verre: Hentesveis!

For meg er den negative siden av dette de dagene jeg ikke skal på jobb. Hvor lett er det ikke å komme svimende fra senga, finne en kopp kaffe, så skal man bare “røkte” bloggene sine litt før man dusjer. Og der blir klokka både to og sju, og så plutselig er man langt forbi sengetid, atter en gang. Jaja, dusje i morgen da!

Jeg blir fysisk sett dørge lat av dette — selv om jeg lengter ut etter Sirenias hemmelige bålplasser, og kaffelars og allværsjakke. Tror det har noe å gjøre med skyttens avhengighet av å reise, fysisk eller mentalt, blogging er en hjernetrim som passer oss utmerket. Vi liker friheten i det!

Stor nattaklem fra meg (som ikke har dusjet i dag)

Nadiyya

Velkommen til rottens år 2008

Ingen panikk — for dere som hadde det veldig godt i det året vi er på vei ut av, Grisens år varer egentlig helt til 7. februar. Det har vært et fint år, harmonisk lykkelig energi har preget dette året, et år for ekspansjon og nytelse, men også et år for sannhet, de som har levd på løgner ble sannsynligvis nødt til å se fakta i øynene dette året.

Er du født i Rottens år? De aller fleste har gode år i sitt eget tegn. Dette er tidligere rotte-år:

1912, 1924, 1936, 1948, 1960, 1972, 1984, 1996. Kinesiske tegn har en syklus på 12 år.

Hva kjennetegner en rotte?

Mennesker født i rottens år er kjente for sin tiltrekningskraft på det motsatte kjønn og sin sjarm. De jobber hardt for å nå sine mål og er ofte perfeksjonister. De er flinke med penger, men kan være hissige og ha en hang til sladder. De har store ambisjoner og har som oftest suksess. I den kinesiske kretsen passer de best sammen med drager, aper og okser.

Hvordan får vi det i rottens år?

 Rottens år er et år for fornyelse, og hvis du ikke er redd for forandringer, vil det bli et godt år for deg.  Året bringer hardt arbeid og fremgang, og du som har gjort gode forberedelser vil bli rikt belønnet. Vær tålmodig og bygg sten på sten, og prøv som rotten å gjøre det beste utav ethvert smutthull.

Rotten står også for familieforøkelse, så her er det gunstige energier for dere som ønsker dere en liten “bundle of joy” — det må også nevnes at du som IKKE gjør det, må passe godt på prevensjonen, overreaskelser har ganske lett for å skje i dette året.

Til slutt skal det også nevnes at rottens år er en tid hvor vi er mere mottagelige for sykdom, så på med skjerf og stilongs alle mann og pass på helsen deres.

Med det ønsker jeg alle sammen et riktig godt rottens år 2008!!

Nadiyyas nyttårstale ved inngangen av 2008

Jeg har hørt rykter om at en av våre radiokanaler har tenkt å la vanlige folk holde nyttårstale i år - ikke bare kongen og statsministeren. Jeg taler i bloggene mine, jeg. Da slipper jeg pinlige tabber, som for eksempel å hoppe over en side —

Det er første gang på flere år at jeg har et nyttårsforsett. jeg bestemte meg for det femte juledag da jeg var på jobb på hotellet, og begynte å grine av “The Final Countdown”. For dem som ikke har reflektert over akkurat det, “The Final Countdown” er en sang som omhandler nedtellingen til verdens undergang, da alle menneskene må forlate kloden, med eller uten livet i behold. At dette før eller senere vil skje er kanskje ikke til å unngå, men det skader vel ikke å utsette det noen generasjoner, tenker jeg!

Ordet “klima” som forstavelse ble kåret til årets ord her om dagen, og slik har det seg at jeg ikke har noe forsett om slanking og røykestopp. Etter en liten klimakonferanse med meg selv, har jeg kommet fram til følgende klima-avtale.

1. Jeg skal spise mindre kjøtt. Kjøttproduksjon er noe av det mest forurensende og ressurskrevende som er, og propagandaen fra 80-tallet om hvor mange kilo korn som går med for å produsere en kilo kjøtt, sitter godt i hugen. I tillegg skal jeg slutte å kjøpe mat som ikke blir spist! Nei til unødvendig søppel!

2. Jeg skal kjøre mindre bil. Det vil si at jeg skal samkjøre ærendene og slutte med all skytteltrafikken. Og så skal jeg begynne å GÅ når det er gangavstand! Fotgjengere er veldig miljøvennlige, dessuten må jeg kompensere for alle flyturene mine…

3. Jeg skal resirkulere og sortere bedre. Papir, plast, metall, glass og flasker, hvis jeg da i tillegg anskaffer kompost til sommeren, da blir det ikke mye søppel igjen!

Det har nå eksistert en allmenn miljøbevissthet her til lands i snart tredve år. Det har vært fokusert mye på de negative konsekvensene, det har vært fryktbaserte kampanjer og dommedagsprofetier. jeg mener at nå er tiden kommet til å gå i motsatt retning. hva vi velger å gjøre og endringer i livet vårt må komme fra det motsatte av frykt, nemlig kjærlighet. Vi må innføre enhetstanken, at vi og moder jord er ett - vi kan ikke eksistere uten henne. Planeten kan nok eksistere uten oss, men hun mister da sin bevissthet, og blir omtrent som en pasient i koma.

Miljøbevisste handlinger er å vise kjærlighet til kloden, til menneskene, og til syvende og sist oss selv. Godt nytt år 2008 og en holistisk hverdag ønskes alle bloggere og blogglesere!

Bloggerens takk for 2007:

Takk til Valla og Yssen som gjør det vanskelig å mobbe sine ansatte og kolleger i 2008

Takk til Ali og ambulansefolkene som gjør at hverdagsrasismen er redusert i 2008

Takk til prinsesse Mârtha og englene som legitimerte oss spirituelle sjeler og legger til rette for alt åndelig arbeid i 2008

Takk til Madeleines foreldre som gjorde verden tryggere for alle barn og som faktisk gjennom sin leting fant noen ANDRE kidnappede barn som ble gjenforent med sine familier,

Og takk til alle medbloggere som gjør en kjempejobb for å spre glede, kjærlighet, opplysning og samhold - keep up the good work!

HAPPY NEW YEAR!!

Kentauren kommer!!

Klart Kentaurer finnes. Noenganger har vi drømmer, ønskedrømmer som vi tror ALDRI kan bli sanne, vi sukker og sier… “Skulle ønske…”

For noen år siden gjorde jeg det, jeg skulle ønske jeg kunne gjøre hva jeg elsket, Egypt og egyptologi, samt alternativ terapi, på full tid. At jeg kunne leve av det, ikke bare ha det som en hobby.

Ihvertfall en av delene!

Jeg husker for to år siden, min beste venninne sa til meg — “Men hvis det er i Egypt du ønsker å være, hvorfor flytter du ikke dit bare??” Livet er jo for dyrebart til å kaste bort på hundre ting du egentlig ikke vil, er det ikke så? Jeg fikk ståpels over hele kroppen! Både frykt og glede på en gang vet du. og jeg skjønte med en gang at jeg MÅ dette, sjelen min vil det — men hvordan? Jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg skulle klare meg der nede.

Jeg begynte å kikke meg omkring etter jobb der nede. Jeg er både lærer og kokk, men i Luxor som er min by finnes ingen internasjonal skole, og så var lønna for kokk på bare et par skarve hundrelapper i måneden. Kanskje mulig for en innfødt egypter, men for en nordkvinne med gjeld i lånekassen høver det dårlig.

Så søkte jeg jobb som reiseleder for Startour. Sommeren 2006 var jeg til oslo på intervju. DE var veldig interesserte i å ha MEG, men så var det dette med økonomi…. lønna lå rundt 5000 i måneden. Og det er klart jeg kunne overleve på det, men når jobben var over ville jeg fortsatt stå på stedet hvil.

Det var da jeg tok avgjørelsen: Hvis delmål 1 er å gjøre det jeg liker, og tjene mer enn hos STAR TOUR på det, da MÅ det være gjennomførbart!

Og så kom Kentauren.

Den har masse symbolikk i seg. Den har fysisk styrke og åndelig kraft. Og den er målrettet. Gjennom målrettet arbeid har jeg i dag hus og bil til disposisjon i Egypt , jeg har seilbåt og tilgang til en øy ved Nilenhvor man har laget en slags “Beduinerleir” - perfekt for Egyptisk Aften, og viktigst av alt,

Jeg har mannen min, Ahmed, som legger alt til rette på min sti, Og jeg har Eira og Keira, mine fantastiske samarbeidspartnere i vår lille Kentaur Reiser. Og fra september skal jeg få lov til å ta imot gjester i mitt elskede Egypt. Ingen ting å bli rik på, men jeg vil klare meg.

Nå krysser jeg bare vingene — jeg mener fingrene — og ber om fortsatt medvind! 

Mere om oss og bilder finner du her:

http://nadieira.wordpress.com 

Vennskapet Etterpå

En av disse siste dagene før jul dro jeg på besøk til en venninne. Ja, det er jo ikke i seg selv så uvanlig, men dette var en venninne jeg ikke hadde vært hjemme hos på tre år. Kaffe og kaker kom på bordet, og det som skulle være en svipptur innom ble fort til to, tre, fire timer - Tiden flyr i godt selskap, som man sier.

I bilen hjemover tenkte jeg på dette, hvor rart det er at selv om så mye hadde forandret seg både i hennes liv og i mitt, så var den gode tonen mellom oss akkurat den samme som før. Så fin en opplevelse det var! Men ikke alle vennskap ender slik, eller som i dette tilfelle - gjenoppstår!

Jeg tenkte på barndomsvenninnen min. Bare to måneder i alder og en hekk det gikk an å hoppe over, skilte oss fra hverandre som små. Vi hadde et følelsesladet, ja jeg vil si stormfullt forhold, vi var nemlig nokså forskjellige. Hun var en sånn hytte-i-skogen og bade-i-bekken - jente, noe jeg var alt for bedagelig anlagt til. Derimot gikk jeg ikke av vegen for en god slåsskamp, og jeg husker tydelig første gang hun satte tennene i kinnet mitt, og da hun lærte meg det første fy-ordet: “Tissunge”.

Hvor er vi i dag? Jo vi er gamle venner og bekjente, alltid hyggelig å treffes, men om mulig har vi enda mindre til felles enn i barndommen. Vi møtes, oppdaterer hverandre og mimrer… og samme hvor ulike vi er, har hun en plass i hjertet mitt som ingen andre kan fylle. Hun er den jeg delte barneårene med og den første som lugget meg i fletta.

Opp gjennom tenåra avløste bestevennskapene hverandre, det var “bare du og jeg” og “forever friends”, et forever som varte gjennomsnittlig to - tre år. Men det var fryktelig helhjertet og intenst, slik det jo skal være i denne alderen hvor man finner sin identitet utenfor familien.

Jeg har mange ganger snakket med vennene mine om dette med ekte vennskap. Har dere opplevd noen gang å vært borte noen uker fra en nær venn, for så å ha problemer med å holde samtalen i gang? Eller slik som jeg nettopp opplevde, møttes igjen etter lang tid og tatt opp igjen tråden som om det var i går dere drakk kaffe sammen sist? På den annen side - går det an å si at ett vennskap er mere “ekte” enn et annet, så sant forholdet er basert på åpenhet og ærlighet?

To av de næreste vennene jeg har i dag er personer jeg i utgangspunktet ikke likte. Motviljen var gjensidig. Det eldste av disse to er med en sambygding. Våre fedre gjorde flere mislykkede forsøk på å føre oss sammen. Ikke før på slutten av nittitallet fant vi ut at vi visst passet ganske bra sammen likevel, og under millenniumsfeiringen på Gjøra underholdt vi bygda som den berømte toraderduoen “Toraderbillies”…

Det mest hjertelige vennskapet er med en flott jente som jeg ved første møte syntes var fryktelig dominerende og sjefete. Hun på sin side karakteriserte meg som ufordragelig og frekk i kjeften. I dag er vi skjønt enige om at dette er hva som kalles sjelevenner - det er som å danse kunstløp på svært tynn is, det er mest gøyalt når det knaker!

Jeg tror ikke en gang det alltid er nødvendig å holde kontakten for å kalle seg venn med noen. Jeg har nære venner over hele landet, og noen også utenfor Norges grenser. At jeg ikke har møtt enkelte av dem på flere år, betyr ikke at vennskapet er over!

En ting har alle disse personene til felles. De har beriket livet mitt, og de har vært med på å forme meg til den jeg er i dag. Riktig god jul til alle tidligere, nåværende og fremtidige venner i hele bloggens leserkrets!! 

Åttende luke: Skjønnhet

Vi banker på døren og en engel lukker opp. Hva skjuler seg bak dagens luke?  Skjønnhet.

Skjønnheten finnes i alt som lever, og er i stadig forandring. Skjønnheten finnes i lysende morgener og svarte netter, i små gutter og gamle krokbøyde kvinner.

Ethvert lykkelig menneske er vakkert.

Skjønnheten bor i samhold, partnerskap og samfunn, men også i ensom stillhet og ro. Alt som er ekte og sant er vakkert.

Verdens beste skjønnhetsoperasjon er et smilekurs. Ingen skjønnhetsdronning kan slå en bestemor med barnebarn på fanget.

:::skjønnhet:::

Sjuende luke: Tillit.

Vi banker på døren og en engel lukker opp. Hva skjuler seg bak dagens luke?  Tillit.

Her står jeg, her ute på kanten.

Oppe på den høyeste klippen.

Jeg har klatret så høyt

Fordi jeg hadde tillit

til meg selv

Og visste at jeg var sterk nok

Og nå tør jeg stå her

Fordi jeg vet

at der nede står du

Og jeg har tillit til at du fanger meg

… om jeg faller.

(Dette var et lite dikt om tillit til seg selv og andre…. Gå med fred i hjertet…. Namasté!)

:::tillit:::

Sjette luke: Ambisjon

Vi banker på døren og en engel lukker opp. Hva skjuler seg bak dagens luke?  Ambisjon 

Hun flyr over savannen. Hun er ikke lenger en kropp, men en bevegelse, i en svakt buktende bevegelse skyter hun fremover, som en gullpil skutt ut fra en usynlig bue. Hun vet det vil koste alle hennes krefter. Men akkurat nå er hennes kropp, hennes sinn, hennes sanser og sjel bare konsentrert om en eneste ting: Hun har målet i sikte.

Du kan nå akkurat så langt som din forestillingsevne strekker seg. Vær ikke redd for å sette deg høye mål og strekke deg etter stjernene! Og vær aldri redd for å mislykkes. Våg å satse og gå for dine drømmer hundre prosent. Drøm og visualiser med glede i hjertet, for da legges stein på stein til pyramiden din står der - før du vet ordet av det!

Ikke nøy deg med middelmådighet, sett standarden høyt - slik du fortjener å ha det! Du er klar til å stige i gradene, ha øynene på målet ditt, og du vil nå det.

:::ambisjon:::